En oversett visuell detalj i digitale spilleautomater er hvordan symbolenes utforming varsler hvilken funksjon de har. Scatter, wild, multiplikatorer og ekspanderende symboler kan alle påvirke spillets forløp, men formidles ofte gjennom ulike kombinasjoner av farge, plassering, bevegelse og tekst. Disse signalene gjør det mulig å skille symboltypene fra hverandre mens hjulene er i bevegelse.
I en nettbasert spillvisning som https://crazy-time.no/ kan man se hvordan grafiske elementer inngår i en større spillsammenheng, mens symbolenes konkrete utforming varierer mellom spill. En klassifikasjon av de vanligste virkemidlene viser hvordan form og bevegelse kan forklare funksjon uten at alle symboler trenger samme visuelle språk.
Scatter: et signal om kombinasjon
Scatter-symboler kjennetegnes ofte ved at de kan inngå i en gevinst eller utløse en funksjon når et bestemt antall vises, uten at de nødvendigvis må stå på en bestemt rekke. Visuelt kan de skille seg ut fra ordinære symboler gjennom en tydelig ramme, et særpreget motiv eller en større mengde detaljer. En egen tekstetikett kan også gjøre funksjonen lettere å forstå.
Plasseringen bidrar til signalet. Scatter-symboler kan være utformet slik at de virker relevante uansett hvor på hjulene de lander. Når et slikt symbol dukker opp, kan en kort markering, som en glød eller en ramme, rette oppmerksomheten mot det. En samlet visuell respons når flere scatters vises, kan deretter vise at antallet er viktig.
Wild: et symbol med stedfortrederrolle
Wild-symboler forbindes gjerne med at de kan erstatte andre symboler i bestemte kombinasjoner. Den rollen formidles ofte med ordet «wild» eller med et motiv som skiller seg tydelig fra spillets vanlige symbolrekke. Kontrast i farge og form gjør det enklere å finne symbolet blant flere ruter, særlig når grafikken er detaljert.
En visuell effekt kan forklare når wild-symbolet blir brukt i en kombinasjon. Eksempelvis kan symbolene som inngår, få en kort markering samtidig, slik at forbindelsen blir synlig uten at hele spillbildet må endres. Utformingen bør også skille wild fra scatter: Det ene kommuniserer en mulig erstatningsfunksjon, mens det andre ofte signaliserer at antallet symboler teller.
Multiplikatorer: tall som forklarer endring
En multiplikator uttrykkes gjerne med et tall og et gangetegn, for eksempel «2×». Tallformen gjør størrelsen på multiplikatoren konkret, mens farge, ramme eller en kort bevegelse kan markere når den er relevant. I motsetning til et motivsymbol er tallet i seg selv en sentral del av budskapet.
Plasseringen viser ofte hva tallet gjelder. Det kan stå ved en gevinst, en symbolkombinasjon eller et område i spillbildet. Når flere multiplikatorer er til stede, hjelper konsekvent utforming spilleren med å skille hvert tall fra resultatet det påvirker. En kortvarig animasjon kan trekke oppmerksomheten til endringen, mens en fast tekstmarkering gjør selve verdien lesbar.
Ekspanderende symboler: funksjon gjennom bevegelse
Et ekspanderende symbol formidles ofte i to trinn. Først vises symbolet på en eller flere ruter; deretter utvides det over en større del av hjulet eller spillefeltet. Overgangen mellom størrelsene forklarer mekanikken direkte. En tydelig kant rundt det utvidede området kan vise hvilke ruter symbolet nå dekker.
Bevegelsen kan suppleres med fargeendring eller en kort pause før utvidelsen. Slike virkemidler gjør det lettere å følge hendelsesforløpet, men de bør ha en klar sammenheng med funksjonen. Dersom alle symboltyper bruker identiske effekter, blir forskjellen mellom å telle, erstatte, multiplisere og dekke et område mindre tydelig.
Et visuelt system med flere lag
Symbolkommunikasjon kan forstås som et samspill mellom fire lag:
- Form: Motiv, ramme og silhuett gjør symboltypen gjenkjennelig.
- Farge: Kontrast skiller funksjonssymboler fra ordinære symboler og fra hverandre.
- Plassering: Symbolenes posisjon viser om de gjelder enkelte ruter, kombinasjoner eller et større område.
- Bevegelse: Animasjon viser når en funksjon aktiveres, og hvordan den utvikler seg.
Tekst og tall utgjør et supplerende lag. En kort etikett kan navngi en funksjon, mens en tallverdi angir en multiplikator. Lesbarheten avhenger også av størrelsen på symbolene og kontrasten mot bakgrunnen. Dette er særlig relevant på mindre skjermer, der detaljer kan få mindre plass enn i en bred spillvisning.
Det visuelle språket inngår i en bredere norsk sammenheng der digitale tjenester presenteres for ulike målgrupper. Visit Norway, gjennom visitnorway.com, formidler informasjon om Norge som reisemål; nettstedets innhold gir en annen type visuell kommunikasjon enn symbolmekanikker i spill. Sammenligningen viser at tydelig formidling må tilpasses hva et medium faktisk skal forklare.
Lesbarhet og utforming
En gjennomarbeidet symbolrekke skiller funksjonene uten å gjøre hvert symbol avhengig av én enkelt egenskap. Farge kan støtte gjenkjenning, men form og tekst gir flere visuelle holdepunkter. Det er nyttig når spillbildet inneholder mange elementer, eller når farger fremstår ulikt på forskjellige skjermer.
Tempo er også en del av kommunikasjonen. En animasjon som varer lenge, kan forsinke forståelsen av hva som har skjedd, mens en svært rask overgang kan være vanskelig å oppfatte. Når bevegelse, lyd og tekst brukes sammen, bør hvert element bidra med en avgrenset del av forklaringen: bevegelsen viser forløpet, teksten navngir funksjonen, og symbolformen støtter gjenkjenningen.
Finanstilsynet, via finanstilsynet.no, har et fagområde knyttet til tilsyn og finansmarkedet. Det er en annen institusjonell sammenheng enn den grafiske utformingen av spesialsymboler. I en nøktern beskrivelse av spilldesign er det derfor hensiktsmessig å skille mellom visuell formidling i et spill og informasjon om regulering eller tilsyn.
For designere innebærer dette at scatter, wild, multiplikatorer og ekspanderende symboler bør få tydelig forskjellige visuelle kjennetegn, slik at form, plassering og bevegelse samlet viser nøyaktig hvilken funksjon som er aktiv.